En liten rant jeg nettopp sendte oppover i systemet (om omveier) i Telenor, og til Telenor Abuse, etter at Telenor Online fortsetter å spamme meg med informasjon jeg slett ikke er interesert i:

Kort fortalt. Alt i alt taper Telenor over 30.000 kroner i året bare på meg, på å ikke klare å behandle meg som kunde på en tilnærmet fornuftig måte. Men med 4 milliarder (elns) i overskudd er det kanske ikke så farlig.

Litt bakgrunn:

En av metodene Telenor tydeligvis bruker for å bli kvitt brukere er å sende spam/reklame til brukere som eksplisivt har sagt ifra at de ikke ønsker slik reklame tilsendt fra Telenor. Telenor har en side på online.no hvor man kan gå inn for å reservere seg, hvilket jeg selvfølgelig har gjort. I tillegg har jeg vært i kontakt med Telenor kundeservice flere ganger tdligere og også bedt om at jeg måtte taes av alle slike lister.

Kall meg rar, men jeg er mest interesert i å få informasjon om produkter og tjenester når jeg er på jakt etter dem, jeg vil ikke ha slik reklame mail i innboksen min. Tidligere hadde de ikke engang en opsjon for å melde seg av, men Telenor har tydelivis delvis forstått at det kan være lurt å gi brukerene en mulighet til å melde seg av reklame-listen deres, men de respekterer de ikke kundens valg. Uansett hva jeg gjør får jeg forsatt deres utrolige tilbud om dette og hint.

Dette er dessverre bare et av mange irritasjonsmoment (hvor det å få ADSL og telefonregningen på samme regning uten å bli varslet/forespurt om det er blant de bedre), som har gjort at jeg neppe kommer til å komme tilbake til Telenor som kunde, og som gjør at jeg nå flytter alt jeg kan bort ifra Telenor. Bare på meg kommer Telenor til å tape inntekter på over 30.000 kroner i året. (mobil, ADSL og høyt forbruk av vanlig telefon).

Her er e-posten jeg sendte Telenor abuse som svar på reklame mailen jeg fikk:

1. Jeg er ikke ADSL kunde hos Telenor lengre, blant annet av grunner som denne mailen her.
2. Jeg HAR reservert meg mot kundemail.

Det var ukens utblåsning. Ha en god helg.

Fytterakkern, over en måned siden sist jeg skrev i den norske bloggen min, den engelske er det nesten like ille med. Har vel ikke noe å skrive om antar jeg.

Eller kanskje jeg skulle skrive om hvordan høsten påvirker meg?

At den gjør meg så utrolig lite kreativ, føler liksom ikke for å ta bilder eller gjøre noe annet kreativt, vet ikke helt hvorfor. Alle jeg kjenner synes at høstfargene er så flotte, og det kan jeg jo være enig i. Særlig når det en skjelden gang er litt sol og lyset får frem fargene. Men stort sett så er det grått og trist, kaldt og regn eller snø - og med 32 år på baken vet man også at høsten varsler om en kjiip og mørk vinter. Sånt setter jeg ikke så stor pris på, men allikevel har jeg ikke klart å flytte ut av landet til varmere strøk. For det er det jeg burde gjøre, finne frem til et sted hvor det er akkurat passe varmt hele året igjennom. Som en god norsk sommer, liksom. Plassen vet jeg om allerede, det er vel ikke noen stor hemmelighet at kanariøyene rett utenfor Nord Afrika er flott sånn sett. Temperaturen går vel knapt under 18 grader noen gang i året der, og regnperioden kan man nok også overleve.

Så hvor bosetter man seg hvis man vil bo på Kanariøyene? Iallefall ikke på Grand Canaria, for det første har jeg aldri vært noe glad i turistmagneter av noe slag, og for det andre er det vel en viss fare for at man ville blitt krypinn for party-svin på tur i syden. Nei, jeg tror faktisk at La Gomera må bli øya å bosette seg på, hvis man får lov da. Masse flott natur og nesten ikke turisme høres ut som et godt utgangspunkt.

Da gjennstår bare å finne ut om jeg kan få fast internet forbindelse der nede, og ja.. Det stemmer, penger til å bosette seg der må man sikkert også ha, for jeg får vel neppe lov til å bare bygge min egen lille hytte ved strandkanten sånn helt uten videre. M.a.o. blir det ikke flytting med det første, jo mindre jeg skulle vinne i Lotto eller noe sånt. Og skal man vinne i Lotto, må man ha flaks. I mitt tilfelle mer flaks enn Fetter Anton, siden jeg ikke spiller..

Jaja, selv om høsten er mørk er det vist fortsatt litt liv nok i fantasien for ønskedrømmer. Og det er kanskje et godt tegn.