Morsomt å oppdage gamle newsere som blogger. Denne gangen er det Morten Wang sin weblog kakeboksen jeg har funnet. Nå skal det sies at han har holdt på noen måneder, så jeg burde vel ikke skryte av å ha funnet ham akkurat nå. :-)

Uansett verdt å lese hvis du er interesert i Backgammon, gitarting, javascript og annet "relatert" ;-)

jippi

:-) Solen skinner på alle mulige måter i dag. Fin dag så langt!

Fredsinitiativet - Ingen krig mot Irak! har dette på førstesiden nå:

VARSEL: Ved et eventuelt krigsutbrudd oppfordrer Fredsinitiativet til demonstrasjoner utenfor Stortinget kl. 17.00 påfølgende dag og kl. 14.00 påfølgende lørdag.

Det er varslet lignende aksjoner i England og USA.

Et skikkelig panorama kamera, fra Lomo. DET er sikleobjekt det. Lomo Horizon 202 blir sluppet i slutten av mars, og kommer med den sedvanlige Lomo-optikken. Gøy å kunne ta snapshots med skikkelig vidde, og samtidig slippe lurerier som APS hvor man rett og slett får bilder hvor bare deler av 35 mm filmen er brukt.

Moroa kommer på rett under 3.000 kroner. Herved skrevet på dimpelista mi, bursdagsgave anyone? ;-)

Fant et kamera som kan være interesant å bruke for å kunne ta bilder uten å vekke alt for mye oppmerksomhet. Trust 500F SpyC@m Flash, det er av typen "pencam" og kan - som du kanskje ser av bildet - enkelt legges i hånden. Ikke alt for god kvalitet, ikke noen autofokus eller sånt fiksfakseri - men en mulighet til å skyte bilder kjapt og greit.

Kameraene som kommer med dagens mer avanserte mobiltelefoner gir også mulighet for å ta bilder og er også mer diskrete, men resultatene jeg har sett så langt har ikke overbevist.

Så, har jeg tenkt til å bli en digital paparazzi? Nei, men tanken er å begynne å ta bilder av folk når de ikke er så fokusert på at de blir tatt bilde av. Jeg mener bestemt at folk blir for tilgjorte når de er klar over at et fotografiapparat er i nærheten. Noe som vel er en av grunnene til at jeg aldri blir helt fornøyd med bildene jeg tar av mennesker.

Jeg har lekt med tanken på å ta bilder av situasjoner alá den Anja beskriver i sin weblog - Jeg ble forøvrig enda mer inspirert av å lese Shutterbabe.org. Hennes Pencam bilder er svært interesante.

Jeg har enda ikke klart å komme frem til om det er i orden eller ikke. Det er tross alt snakk om å invadere andres privatliv - og til en viss grad også privatsfære. En god måte å sjekke om man synes sånt er greit på, er å tenke seg å bli satt i en slik situasjon selv. Hadde jeg selv syntes det var greit at jeg ble tatt bilde av uten å være klar over det, og at det så ble publisert et eller annet sted på nettet? Jeg må innrømme at jeg ennå ikke har noe svar.

Hva synes du?

Jeg er ikke noe flink til å skrive, jeg sier det ofte og innrømmer det gjerne. Det er sikkert derfor jeg liker å se verden igjennom andres øyner og skriverier. En god norsk blogg (på engelsk) som klarer å formiddle slike bilder er anjarchista.org, hun skriver svært bra - og anjarchista.org: Strange days er et godt eksempel på det, synes jeg.

Personlig tror jeg at jeg hadde formiddlet slike omstendigheter best med bilder, men jeg tviler på at de ville ha latt meg ta bilde av det som skjedde.

Jeg lurer på om det hadde vært lurt å skaffe seg et kamera som er lett å skjule. Spørsmålet er bare hvordan man skulle kunne publisere sånne bilder uten å få problemer. Noen gode råd? Sensurere bildene etterpå er kanskje ikke den mest estetiske metoden, eller kan man rett og slett kalle det kunst og la det være med det? ;-)

Alltid morsomt å inspirere til andres blogskriblerier, selv om det avdekker hvor dårlig jeg selv skriver ;-)

Lasse har skrevet en liten rant om Selgere, god beskrivelse av forskjellige selgere.

[selgere]... finnes det for meg noen hovedgrupper av. Disse gruppene er ikke nødvendigvis motsetninger, og en selger kan godt passe i flere av disse. Gruppene er mer et resultat av det bildet jeg får av å ha opplevd forskjellige selgere.

Har vært på salgsforedrag i dag. Det var rasende festlig (faktisk). Nesten som å ha vært på et standup-show.

På vei hjem reflekterte jeg over at foredragsholderen lurte på hvorfor selgere er sett ned på. Det er ingen i dag som ønsker å kalle seg selger, de verste selgerene er dørselgere selvsagt, eller telefonselgere. Med andre ord slike folk som vil prakke på oss ting.

Mens foredraget var humoristisk og svært engasjerende, og faktisk også opplysende på en rekke områder (dvs. jeg lærte litt), må jeg si at jeg i ettertid også skjønner (basert på historiene han fortale, og triksene han lærte bort) at det er mange mennesker som får ubehagsfølelser når de hører ordet selger.

Det er mulig at manipulering og triks kan gjøre en god selger, det er også mulig at folk lar seg selge til av sånt. Kanskje til og med at man er nødt til å selge til enkelte mennesker på den måten, men det gir meg fortsatt en ettersmak av snakeoil og lurerier.

Det jeg likte best var fokuset på entusiasme og oppfølging, samt dette med kommunikasjon/typetolkning. Entusiasme står for meg som sannsynligvis den viktigste faktoren til suksess, ikke bare i salg - men ellers i livet også. Så akkurat det får jeg vel jobbe litt med. Enklere sagt enn gjort, når man er en så dypbarka Generasjon-X'er som jeg.

Men uansett hva som skjer videre i livet, håper og ber at jeg aldri i livet mitt blir en sleip selgere som bare er interesert i et salg, og ikke noe annet.