Trygg og Sikker er igjen i nyhetene. Denne gangen i forbindelse med at vi importerer og selger et produkt som heter Pyrocom slokkeskum som DSB har funnet det for godt å innføre omsetningsforbud for.

Pyrocom slukkeskum som sak i VG - Trygg og Sikker

VG, 23. februar 2005: Omstridt brannslukker forbys

Det er vel neppe mange som blir overrasket hvis jeg tipser om at artikkelen er i typisk tabloid ånd. Det kommer ikke frem at saken ble oppfanget av VG i forbindelse med overvåkning av korrespondanse mellom departementene. Og det er faktisk ganske relevant i denne saken.

Uten å skrive en omhandling om saken, så sier brevet fra Nærings- og handelsdepartementet egentlig alt om sakens kjerne:

Ved vurdering av salgsforbudet etter EØS-avtalen artikkel 13 bør det derfor stilles spørsmål ved om ikke hensynet til forbrukerne kan imøtekommes på en mindre handelshindrende måte enn et totalforbud mot omsetning, f.eks. ved påbud om tydelig merking eller forbrukerinformasjon på emballasje av håndslokkernes egenskaper. Slokkesprayene er i dag merket med egenskaper, og det fremgår at de ikke erstatter brannslokkere i henhold til standard EN-3. Om tilsynsmyndighetene mener at denne merkingen ikke er tilstrekkelig til å ivareta hensynet til brukerne, vil det kunne være mulig å be den norske importøren om at sprayene merkes på en annen måte.

Nærings- og handelsdepartementet kan på bakgrunn av overnnevnte ikke se at det foreligger allmenne hensyn som begrunner at håndslokkkere i Norge må være i samsvar med EN-3 og dermed et salgforbud mot Pyrocom håndslokkere. Vi er derfor av den oppfatning at salgsforbudet er ulovlig i henhold til EØS-avtalens bestemmelser om det frie varebyttet.

Mer om Trygg og Sikker sin reaksjon.

For de av dere som lurer på hva i all verden som skjer med postinger i arkivet og hvorfor det nå er på plass postinger tilbake til 1997, så er det jeg som er i ferd med å manuelt legge inn min gamle linkblogg inn i MT.

Håper dere finner det like fornøylig å se hva jeg skrev om diverse nettsteder etterhvert som jeg oppdaget dem som jeg gjør. Jeg har forsøkt å legge inn Web Archive linker der nettstedene ikke lengre eksisterer. Stort sett har jeg klart å finne frem til alle de gamle ressursene, selv om mange av linkene nå går igjennom Web Archive.

Alle de gamle postingene blir arkivert i kategorien Ukens tips.

Takk til Arve for dytten.

Dette er gammelt nytt, men tenkte jeg burde får lagt det ut slik at alle kan se hva som har skjedd i saken. Fobrukerombudet har advart KK88 og Harald Marhinussen i forbindelse med deres spam-utsendelser pr. e-post til privatpersoner i Norge.

Brevet kan du lese i det utvidede innlegget

Utsendelse av uanmodet e-postreklame ? markedsføringsloven § 2b

Som dere er kjent med, skal Forbrukerombudet føre tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven (mfl.). Mer informasjon om Forbrukerombudet finnes på internettsidene våre: http://forbrukerombudet.no.

Vi har i løpet av de siste to ukene mottatt i alt 17 skriftlige klager fra personer som reagerer på at de har fått tilsendt e-postreklame fra KK88 uten å samtykket til dette på forhånd. Kopi av klagene følger vedlagt.

Markedsføringsloven § 2b setter, som kjent, grenser for utsendelse av elektroniske markedsføringshenvendelser. Som dere også er kjent med, ble bestemmelsen endret fra 1. februar 2005, slik at det nå er forbudt å sende uanmodede markedsføringshenvendelser ved hjelp av elektronisk post eller telefaks til alle fysiske personer, og ikke bare til forbrukere.

Forbrukerombudet går selvfølgelig ut fra at dere vil innrette fremtidig markedsføring etter de nye reglene i mfl § 2b, og stanse all utsendelse av e-postreklame til fysiske personer som ikke har gitt samtykke til å motta slike henvendelser fra dere.

På grunn av endringen i lovverket, har det liten hensikt for oss å gå nærmere inn på klagene vi mottok før 1. februar. Men dersom vi skulle få kunnskap om at dere fortsatt sender e-postreklame til fysiske personer som ikke har samtykket, vil det bli grepet inn mot dette.

Av klagene vi har mottatt ser vi at dere har sendt ut e-post der dere ber mottakerne om å takke ja eller nei til å fortsette å motta e-postreklame fra dere. Det fremgår av Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) side 23 at: ?Departementet er av den oppfatning at forespørsel om samtykke til markedsføring også må regnes som markedsføring, og dermed ikke kan foretas uten forutgående samtykke. En annen løsning ville harmonere dårlig med bestemmelsens formål.? Dette betyr at det er forbudt å sende ut e-post, SMS, faks e.l. hvor man spør om mottakerne vil gi samtykke.

Vi ber derfor om at dere øyeblikkelig stanser videre utsendelse av e-post hvor dere spør om mottakerne vil gi samtykke til å motta e-postreklame fra dere.

Dersom vi ikke mottar noe svar, går vi ut fra at dere vil endre og tilpasse fremtidig markedsføring i tråd med Forbrukerombudets standpunkt. Saken vil derfor fra vår side bli betraktet som avsluttet med dette.

Er dere uenige i vårt syn eller ønsker ytterligere opplysninger, regner vi med å høre fra dere så snart som mulig, og senest innen tre uker fra dato.

Da vi ser at dere har benyttet lister dere har kjøpt fra firmaet Multicontesta AS, sendes kopi av dette brevet også til Multicontesta.

Det er foreslått å protestere mot den foreslåtte åndsverksloven ved å la være å kjøpe musikk i hele mars måned, både på nett og i butikker. I tillegg synes jeg personlig vi godt kan vise filmbransjen hva vi mener om loven. Filmbransjen har også vært med på å presse igjennom den lovgivningen som nå er i ferd med å sive inn her i Norge via vår "kontrakt" med EU.

Undertegnede vil m.a.o. la være å gjøre følgende i mars måned for å vise min avsky med den foreslåtte lovgivningen:

• Ikke gå på Kino
• Ikke kjøpe DVDer eller videokassetter
• Ikke kjøpe musikk av noen form

Hvis alle som allerede har underskrevet oppropet mot den nye åndsverksloven gjør dette vil det sende et sterkt signal til bransjen om at vi ikke vil være med på å danse etter deres pipe. Det vil også vise norske politikere at loven faktisk er svært lite populær.

Det har etterhvert slått meg at det minst tiltalende med den nye loven er at den hindrer reell konkurranse. Gisle skriver i nettmøtet med Aftenposten:

For det andre har forslaget en rimelig åpenbar funksjon (som ikke har noe som helst med å stoppe fildeling å gjøre), nemlig den å kontrollere verdinettverkene rundt distribusjon av musikk og film over Internett slik at man kan ha høye inngangsbarrierer for å slippe inn i disse nettverkene (så høye at det for eksempel blir umulig for fri-programvare-utviklere å slippe "innenfor"). Dette er det "problemet" som forslaget skal løse, og det gjør det veldig effektivt.

Dette er sannsynligvis den viktigste årsaken til at DRM sammen med den nye lovgivningen må sies å være forkastelig, den sørger nemlig for at plateselskapene kan fortsette sin halikkvirksomhet uten å være redd for at de virkelige skaperene av deres produkter finner ut at de ikke trenger å gi 80% av inntektene sine til halikkene.

Skulle ønske jeg hadde penger til å sette opp et system for distribusjon av musikk via åpne standarder og fritt valgte formater - helt uten DRM og med støtte fra de store artistene. Det ville gjøre dem rikere og samtidig gjøre at musikken blir billigere og enklere å konsumere for oss andre.

Gisle Hannemyr i nettmøte på Aftenposten.no.

"Det er litt dumt at denne diskusjonen har dreid seg så mye om CDer og MP3. Framtidens musikkomsetning vil skje på nett, md formater som WMA og ACC. Det er disse det ikke vil være lov å spille på utstyr fra "feil" leverandør selv om du har kjøpt og betalt for et eksemplar."

[Via Eiriks forfatterblogg]

Det som i realiteten skjer er at de rettigheter vi tidligere har hatt som forbrukere (og eiere av de fremstilte eksemplarer av opphavsverkene) forsvinner, i og med at det settes klare begrensninger for hva vi faktisk kan gjøre med det vi kjøper.

Forslag til ny lov spesifiserer til og med at vi ikke kan bryte kopisperrer på kopibeskyttede "CD-plater" for å spille dem på eget utstyr. Dette vil i praksis si at hvis du ønsker å spille en "CD-plate" som er kopibeskyttet i bilens CD/MP3-spiller så vil du bli nødt til å bryte loven for å få sangene over fra den kopibeskyttede "CD-platen" til et medium som gjør at du kan få avspilt platen i bilen.

Loven ligner på mange måter de lovene som har sneket seg frem i USA - igjennom kraftig lobbyvirksomhet - ikke fra opphavsmennene (og kvinnene) men fra distributørene (musikkselskapene med mere). Lawrence Lessig har skrevet side opp og ned om emnet, og det blir svært relevant å lese hans betrakninger i og med dagens forslag til lov her i Norge.

Det er også flere norske betraktninger om det som nå skjer i Norge:

Elektronisk Forpost Norge har i dag publisert sin pressemelding om saken:

Omfattende rettighetstyveri fra landets borgere

Lovbeskyttelse av tekniske hindringer. Det nye forslaget til
Åndsverklov gjør at produsentene står helt fritt til å frata
forbrukerne alle de rettighetene som forbrukere har i den
nåværende loven. Ganske enkelt ved å innføre tekniske sperrer
(DRM), som får særbeskyttelse i loven, kan produsentene med loven
i hånd fritt selv velge hva de vil tillate.

Dette betyr at alle tidligere rettigheter til å kopiere, spille
av, sitere, eller på andre måter bruke eksemplaret som man ønsker,
står i fare pga. lovbeskyttede tekniske hindringer. Med hensyn
til rettigheter vil den nye Åndsverkloven stille seg selv tilside,
og vil ødelegge den nåværende lovens balanse mellom rettigheter
for produsent og forbruker.

Gisle Hannemyr skriver om forslaget til ny åndsverkslov:

Endret åndsverklov - Et brudd med norsk opphavsrettstradisjon

Vår nåværende «Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.» er en lov som elegant balanserer forholdet mellom motstridende interesser - opphavs­mannens og allmennhetens - på en måte som gagner begge parter. På den ene siden inneholder den nåværende loven bestemmelser som stimulerer til og belønner skapende innsats. Ved å slå fast opphavsmannens enerett og tilhørende økonomiske og ideelle interesser sikrer den at opphavs­mannen får betalt for sin innsats, og at dette inntektsgrunnlaget ikke uten videre kan eroderes gjennom ulovlig kopiering og regelrett piratvirk­somhet. At loven i sin nåværende form fungerer godt også for film- og musikkbransjen er det ingen tvil om. Det er for eksempel ingen mangel på vilje eller evne til å finansiere nye produksjoner av verken musikk eller film, overskuddene i bransjen er solide, ikke minst salget av DVDer når nye høyder.

Samtidig sørger vår nåværende åndsverklov for at tilgangen til åndsverk er enkel, sikker, varig, og har bredest mulig nedslagsfelt i befolkningen. Det finnes flere paragrafen i Åndsverkloven for å sikre slike fellesskaps- og forbruker­interesser, men en av de mest sentrale er adgangen til privat kopiering. Den gir oss for eksempel rett til å ta sikkerhetskopier av forgjengelige eksemplarer, kopiere relevante utdrag fra verk som ikke lenger tilgjengelig i handelen, og ikke minst å kopiere lovlig ervervede verk over på andre formater dersom dette er nødvendig for å ha glede av verket på normal måte.

Håkon Styri har også noen gode tanker rundt de problemer som oppstår ved den foreslåtte lovteksten:

Relevant avspillingsutstyr?

[...]

Et godt råd til dem som lager lover er at de bør i størst mulig grad være teknologiuavhengige. I motsatt fall risikerer man lover som stadig må endres på grunn teknologien i tillegg til den betydelige ulempe det vil være at jurister i mindre grad har forutsetninger til å forstå forarbeid og lovtekster som er tuftet på teknisk terminologi.

[...]

En vanlig årsak til at det oppstår problemer med avspilling av kompaktplater med kopibeskyttelse på CD-spiller i bil er nettopp det forhold at spilleren også kan brukes til kompaktplater med lyd på MP3-format. Det er med andre ord en MP3-spiller. Jeg tviler på at Kultur- og kirkedepartementet har tenkt å legge seg opp i hva slags CD-spillere vi bruker i biler.

Det virker heller ikke sannsynlig at departementet skal detaljstyre hvordan kopibeskyttelse bør brytes rent teknisk. Andre hensyn taler for å bruke kompaktplater med MP3-format i bilens CD-spiller. Den viktigste er antagelig at du får plass til mer lyd på en enkelt kompaktplate og det er mindre behov for å skifte plater i løpet av kjøreturen. Med andre ord betyr dette litt bedre trafikksikkerhet.

Andre norske bloggere skriver selvfølgelig også om emnet:
Lasse Dahl: Om kopibeskyttelse og Nytale
Jorunn Danielsen Newth: Odelstingsproposisjonsblogging

Sosialistisk Rød ungdom har forøvrig satt igang en underskriftskampanje. Det som er synd er at de ikke treffer ballen, men isteden spilleren når de tupper ståltuppene sine i leggen på Valgjerd i forbindelse med lovforslaget.

Har du nettopp startet nytt firma og har blitt registrert i Brønnøysund er det stor fare for at du blir oppringt av Det Norske Organisasjons- og Foretakssenter (DNOF).

"Tjenesten" de tilbyr er hjelp i forbindelse med falske krav. I følge TV2 Nettavisen lures mulige kunder til å tro at DNOF er en offentlig organisasjon, og "tjenesten" selges inn uten at pris for tjenesten blir oppgitt. Når man så ønsker å kanselere "ordren" får man beskjed om at det ikke finnes angrefrist for selskap.

TV2 Nettavisen har tatt tak i problemet i flere artikler i går og i dag. En av bakmennene bak DNOF burde være kjent for de fleste med norske e-postadresser: Børge Amundsen, i sin CV kan han sikkert skrive med stolthet "Juridisk rådgiver for Multicontesta".

TV2 Nettavisen skriver 9. februar:

Sleipinger advarer mot seg selv

På seg selv kjenner man andre. Det Norske Organisasjons- og Foretakssenter ringer deg og advarer mot telefonsvindlere. Prisen for tulletipset: 1.950 kroner

«Skulle du havne i situasjoner hvor du føler deg lurt inn i avtaler du ikke ønsker, så stiller vi våre juridiske ressurser til rådighet for, om mulig, å løse deg fra slike avtaler.»

Slik markedsfører Det Norske Organisasjons- og Foretakssenter (DNOF) en av sine tjenester. Det spesielle er at markedsføringen skjer på baksiden av en faktura veldig mange ikke har ønsket å motta.

TV2 Nettavisen har i tillegg et opptak av en av DNFOs salgssamtaler. I opptaket kan man høre at selgeren, etter min oppfatning, forsøker å fremstille DNOF som en offentlig organisasjon og såvidt jeg kunne høre ikke nevner pris på produktet han selger, eller at det faktisk er det han gjør. Dette er sleipt telefonsalg på sitt aller verste.

[Oppdatering: Burde nok ha hørt igjennom samtalen et par ganger. Det kommer frem at tjenesten koster 1.950,- i samtalen, og at det er snakk om en "interesseorganisasjon"]. Som Håkon nevner i en kommentar så er det allikevel nok å ta tak i her, blant annet at DNOF selger juridiske tjenester uten å ha den nødvendige kompetanse. Det skriver også TV2 Nettavisen om i sine artikler om "organisasjonen".

TV2 Nettavisens saker om DNOF og Børge Amundsen:
Sleipinger advarer mot seg selv
Her er selgerens salgstriks
Snurrige svar fra en lurendreier

Som jeg har skrevet om tidligere (se linker nederst i denne artikkelen) så har jeg gjort det til en rutine å alltid be om besøkstall fra TNS Gallup når diverse katalogselskaper ringer meg og vil selge oppføringer.

Med unntak av Findexa og Eniro er det ingen av katalogselskapene som er med på brukermålingen som TNS Gallup utfører. Jeg har fått forskjellige forklaringer på det, en selger fra DinPris hevdet blant annet at TNS Gallup ikke var til å stole på, "E.R" fra Nettkatalogen klager over at det er for dyrt, og internettkatalogen ser ikke ut til å vite hva TNS Gallup er engang.

Hvis pris er problemet for alle disse, så er det egentlig litt merkelig. Eniro har nemlig tilbudt seg å betale for sine konkurrenters undersøkelser. Dette har jeg fått bekreftet fra de jeg kjenner i Eniro, og fikk det i tillegg bekreftet i følgende kommentar på en av mine tidligere innlegg:

Kommentar til RosaIndex.no

Elin Strømmen:
[...] Det morsomme er at Firmaet jeg jobber i Eniro Norge as(Kvasir, Sol og Eniro.no) tilbød i september 2004 å betale for åtte av våre "konkurrenters" oppføringer hos TNS Gallup. En av disse var Rosa Index. De andre som fikk tilbudet var Firmakatalogen, Nettkatalogen, Internettkatalogen, Firmaveiviseren, Exponer, Gul og Nettfinn. Gjett hvor mange som takket ja? Ingen! Vi fikk kun to svar hvorav en takket nei, og den andre sa at det ikke "passet på nåværende tidspunkt"... [...]

Jeg konkluderer igjen med at ingen av katalogene ønsker en upartisk måling av sine besøkstall. Sannsynligvis fordi de ikke er så mye å skryte av.

Tidligere artikler:
Besøksstatistikk og nettkataloger
RosaIndex.no

Et innslag fra NRK Petre hvor en av deres programledere forteller om hvordan han forsøkte å bli avmeldt KK88 og Multicontestas spamlister. Han forteller om at han ringte KK88 og hva som da skjedde.

Ikke noe nytt i denne historien forsåvidt, men forhåpentligvis gir slik oppmerksomhet konsekvenser for KK88. Har du fått spam fra KK88 eller andre norske spammere må du gjerne ta oppfordringen fra NRK Petre (og undertegnede) og ringe dem for å klage.

[Via Jakob Breivik Grimstveit]

I det siste har det vært endel skriverier om "Trygghetsmobilen". Dette er en tjeneste som det norske firmaet Autozeek (ZeekIt) har lansert basert på GSM-posisjonering.

Personlig har jeg ikke noe problem med at slik teknologi brukes for posisjonering av f.eks. biler for flåtestyring med mere, men å markedsføre slike tjenester mot privatmarkedet og som en trygghetsalarm har jeg ikke sans for. Særlig ikke når AutoZeek "glemmer" å fortelle noe som helst om nøyaktigheten til systemet.

Jeg har tidligere skrevet om problemene med GSM-posisjonering. Det største problemet er at sporingen ikke gir nøyaktige resultater. I tettutbygde områder snakker vi ca. 1/2 km mulig feilvisning, mens i mindre utbygde områder kan feilvisningen være på flere kilometer.

Dette er altså en tjeneste som AutoZeek mener egner seg for en trygghetsalarmtjenste. Vurderer du å bruke "Trygghetsmobilen" kan jeg også tipse deg om at et pilotprosjekt som Telenor gjorde sammen med en stor norsk sikkerhetsaktør endte opp med å konkludere med at systemet ikke egnet seg for tryhhetsalarmer, og at både Politiet og dette firmaet til slutt endte med å bruke et system hvor posisjoneringen er basert på GPS.

Telenor hadde tidligere informasjon om nøyektighet på GSM-basert posisjonering tilgjengelig. Dette har blitt fjernet fra nettstedet, men Web Archive kan hjelpe oss:
Telenor Mobil : Posisjonsteknologier

Aktuelle skriverier:
digi.no - Gir alarmknapp på mobilen
ITAvisen.no - Rop om hjelp med én tast

Disclaimer: Jeg jobber for og har interesser i Trygg og Sikker som selger systemet som blant annet Politet valgte å gå for.

Endelig har DinSide også oppdaget RSS, "bare" 6 år etter at formatet først ble lansert av Netscape og en god stund etter andre nettsteder.

DinSide Data - Slik virker RSS

DinSide skriver om RSS og nevner bloggere men linker ikke til en eneste ressurs med oversikt over blogger - isteden viser de til Aller Internett sine nettsteder (som DinSide er en del av) og de største internasjonale nettstedene med RSS-kanaler.

Jeg synes også de kunne tatt seg bryet med å skrive om tjenester for å lese RSS-kanaler, som f.eks. Bloglines.

DinSide har sørget for å gjøre tilgjengelig en rekke RSS-kanaler slik at det er mulig å kun abonnere på akkurat den kanalen du er interessert i å følge med på. Dessverre finner du kun oversikt over disse på førstesiden, personlig synes jeg de godt kunne ha lagt til linker til RSS-kanalene på alle sine sider.

Jeg har ikke for vane å anbefale noen å se på TV, men en TV-serie har utmerket seg i det siste.

ABCs Lost

Serien starter på TVNorge i kveld (Se deres omtale) kl. 21.30. Personlig har jer allerede sett 14 episoder og synes fortatt serien er verdt å få med seg.

Diskusjonen går hett på Digi.no etter artikkelen om KK88 og Harald Marhinussen som har vært en av de mer aktive spammerene i Norge i det siste.

Det mest interessante innlegget kommer fra Vegard Engen som skriver om sine opplevelser med å forsøke å bli strøket fra KK88 sin spamliste. KK88 og Harald Marthinussen går faktisk så langt at de kommer med trusler om rettslige skritt fordi Vegard ikke setter pris på å ha fått spam til sin private .priv.no adresse. (Et subdomene som er satt av til privatadresser i Norge).

digi.no/debatt

[Sitat Harald Marthinussen, til Vegard Engen]
* <xxxx@yyy.priv.no> er en omgåelse av NORIDs .no regler om bare domener kan utdeles til registrerte i næring og organisasjoner.
* Det å henge ut seriøse ordentlige mennesker bare for de du har en hets mot e.mailer, også de som er lovelig, er strafbart. Kan du oppgi ditt fulle navn, adresse, kommune og rettsting du ligger under.

At man er en skitten spammer er en sak, når man så begynner å kaste rundt seg med slike trusler synes jeg man har gått langt over streken. Her burde ikke bare mulige kunder tenke seg om to ganger, men også hans leverandører. Slike folk ville ikke jeg hatt til å representere produkter jeg har ansvar for iallefall.

Nettnorge; Gratulerer med innskjerpingen av loven om markedsføring. Endelig har vi tuslet etter Europa her i gamlelandet, og fått en strengere lovgivning for spam.

Spammerne fortviler og forsøker å finne smutthull. Eller de tror som meg at de nye lovene ikke kommer til å bli fulgt opp i praksis. Forbrukerombudet har mye å bevise i forhold til hvordan de har forholdt seg til uønsket e-postreklame tidligere.

Jeg håper inderlig at Forbrukerombudet mener alvor når de sier:

Med denne lovendringen kan vi slå ned på spam fra både norske og europeiske avsendere. Dette vil ikke fjerne spam-problemet, men det vil bidra til å redusere den enorme mengden spam norske forbrukere blir utsatt for.

Innskjerpingen i loven innebærer at spammerene ikke lengre kan benytte seg av maskininnsamlede e-postadresser uten kraftig siling. Fra og med 1. Februar er loven klar på at all uoppfordret e-postreklame til juridiske personer er ulovlig. Også for adresser knyttet til foretak og organisasjoner.

Får du en e-post med reklame fra et firma du ikke allerede er kunde hos til din e-postadresse bør du m.a.o. sende en klage til Forbrukerombudet. Fra og med i dag er det kun lov å sende uoppfordret e-postreklame til adresser som ikke er knyttet til en juridisk person. D.v.s. adresser som post@firma.no, mail@firma.no etc.