Dinpris har vært i søkelyset på min blogg tidligere. Blant annet i forbindelse med at en ansatt hos Dinpris utgav seg for å være kunde

Denne uken fikk jeg oppleve litt mer av salgsteknikkene fra Dinpris og hvor lite de er villige til å dele med mulige kunder av informasjon om produktet deres.

Her er noen punkter fra samtalen min med selgeren hos DinPris:

• Jeg ble fortalt at produktsøk hos DinPris.no gjøres både i produkttittel og beskrivelsesfeltet. Når jeg så sjekket det selv viste det seg at søket bare gjøres i produkttittel. Noe som nok gjør produktet mindre interessant for mange aktører.
• Jeg kunne aboslutt ikke få svar på antall søk for noen relevante søkeord/produkter. Slik jeg forstod det på selgeren var dette statistikk de ikke "gidder" å gi fra seg, fordi tjenesten har så mange brukere
• På spørsmål om hvor mange besøkende de har, fikk jeg heller ikke noe skikkelig svar.
• De har ingen planer om å bli med i TNS-Gallup undersøkelsen for å få et uhildet besøkstall - fordi de jo er på så mange forskjellige nettsteder. Min tilbakemelding om at alle deres samarbeidspartnere har et subdomene til DinPris.no og derfor burde kunne vises som totalbesøk på DinPris.no fikk ingen forståelse

Jeg fikk inntrykk av at å våge å spørre om hvor mange som søker etter produktene som var interessante i denne sammenhengen var å være brysom. Argumentasjonen gikk på at det var så billig for oss å være med, og at de jo er så store - samtidig som om det ikke var noen vilje til å fortelle noe om søksstatistikk eller besøk på de sidene som var relevante i denne sammenhengen.

DinPris.no tar seg en engangssum for oppføringen. Kr. 3000,- ville selgeren ha for å legge oss inn i katalogen deres. Han oppga at deres kostnad på å legge inn produktene i deres database (ved hjelp av en datafil som vi skulle levere) var kr. 20.000,-. I tillegg ville DinPris.no først ha 5% av totalsalg (inkl. frakt), selgeren påstod at hele 25% ikke ble målt da brukerene veldig ofte hadde "sperret for cookies" (sannsynligvis snakker vi her om tracking med javascript - og det er nok det som gjør at all tracking ikke går igjennom). Uten å jobbe veldig for det fikk jeg tilbud om å betale "bare" 4% av totalsalget via DinPris. - Jeg vet med sikkerhet at andre aktører har fått til avtaler med 3% returprovisjon.

Så lenge DinPris.no fortsetter å bevise at de er så lite profesjonelle som aktør og ikke får på plass selgere som faktisk kan produktet - blir iallefall ikke noen av de jeg jobber for kunde hos DinPris.no. Jeg hadde før samtalen denne uken faktisk den naive forhåpningen om at salget til Eniro hadde gjort at hele selskapet hadde blitt en anelse mer profesjonelle - men så langt virker det ikke slik.

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har hatt noe veldig bevist forhold til kjøttleverandører her i Norge - annet enn at jeg har antatt at man hadde strenge krav til produksjon av kjøtt i Norge og at det var sikrerer å kjøpe norsk kjøtt enn kjøtt fra utlandet.

Den siste tids begivenheter rundt kjøtt fra Gilde og hissige E.coli bakterier viser at jeg har vært naiv. I utgangspunktet hadde jeg innrykk av at Gilde hadde hatt uflaks og ikke hatt noen grunn til å holde meg unna produktene - bortsett fra dem som man har blitt advart mot. Det kan ha vært en tabbe.

Dagens Næringsliv skriver i dag om et protestbrev fra Gilde på Mattilsynets beslutning om å forby salg av E.coli-mistenkt Salami. Dette er et protestbrev fra Axel Krogvig - den samme konserndirektør som har sagt

– Ja, vi i Gilde beklager veldig. Varer som skulle ha vært sperret, har ved en feil likevel kommet ut til markedet. Vi ettergår nå og kvalitetssikrer for n-te gang våre rutiner, slik at det ikke skal være flere sperrede varer i markedet

Dagens artikkel viser at Gilde ikke satte stor pris på å måtte trekke varene fra markedet.

dn.no - Gilde protesterte mot Mattilsynet

Tre uker senere ble det kjent at Gilde likevel hadde forsynt dagligvarebutikkene med 1,4 tonn av spekevarene som skulle ha vært destruert, men Gildes kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist avviser en sammenheng.

Selvsagt avviser hun enhver sammenheng. Men det virker jo litt rart at akkurat det partiet med varer som faktisk kom på markedet etter omsetningsforbudet er det partiet som de har protestert mot å trekke tilbake.

Fra nå av blir det produkter fra andre produsenter på meg. Nå skal det sies at det ikke er lett å finne ut hvem som er produsent av kjøttet. Spesielt ikke kjøtt som er pakket i butikk eller solgt under andre merkenavn enn Gilde. Men det finnes heldigvis en liste over produdsenter som man kan bruke:

Mattilsynets liste over autoriserte kjøttforedlingsvirksomheter. Heretter er den med når jeg skal ut å handle.

Hvis du har snakket med meg om brukervennlighet vet du at jeg synes Jakob Nielsen er en overhypet gammel Xerox-forsker som bare gjennbruker forskning fra 70-tallet og som har overført sin forskning fra den tid over på dagens nettsider - med varierende resultat.

Jeg må kanskje revurdere min oppfatning. Iallefall hvis det er han som har publisert informasjonen på nettsidene "Writing for the web". Dette er artikler som det kan være grei å lese igjennom hvis du skriver for nett og ønsker å gjøre det lettest mulig for andre å få med seg det viktigste i det du skriver. Noe som er spesielt viktig hvis du faktisk selger varer eller tjenester på nett.

UseIt: Writing for the Web

Dette er neppe forskning som mange designere vil sette pris på. Personlig har jeg også litt problemer med enkelte av resulatene av denne forskningen. F.eks. uthevning av tekst på denne måten. - noe man ser oftere og oftere - spesielt blant de mer agressive nettmarkedsførerne.

Det er selvsagt andre måter å fremheve tekst på også - som Jacob skriver på sine sider om å skrive for nettet. F.eks. bold - eller ved bruk av linker, etc.

Det er kanskje heller ingen overraskelse at selgende tekst tester dårligere enn informativ tekst. Dette er noe man ser i alle tester av tekst på nett. Informativ tekst vinner alltid over selgende "hyperbole" tekst.

[Via Mediefunderinger - hvor Andreas Andersen skriver om at norske nettaviser lager elendige overskrifter.]

Hyggelig å se at det blir fokus på at nettbanker skal være tilgjengelig uansett hvilken nettleser eller hvilket operativsystem du har valgt å bruke.

Forbrukerrådet og Forbrukerportalen har laget en undersøkelse av forskjellige nettbankene. Overraskende nok var det nå flere nettbanker som faktisk fungerer for alle testede nettlesere og OS.

Utilgjengelige nettbanker

Skandiabanken og Fokus bank kom dårligst ut i testen.

Se oversikten her.