Mens det norske næringsliv beveger seg mot en mer miljøvennlig hverdag - har Plantasjen bestemt seg for å gå i motsatt retning. Plantasjen ble i dag kåret til årets regnskogversting av Regnskogfondet.

Begrunnelsen fra Regnskogfondet er:

- Plantasjen er den eneste kjeden som går i feil retning og som i år selger regnskogsprodukter de ikke har hatt tidligere, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Mens en rekke hagemøbelforhandlere kutter ut tropisk tre, går Plantasjen i motsatt retning og utvider sortimentet med regnskogstømmer fra Malaysia.

- Det er utrolig at en seriøs forhandler kan forverre sin egen miljøprofil, særlig nå som miljø og regnskogsbevaring har blitt et viktig tema i både Norge og resten av verden. I stedet for å utvide tilbudet av regnskogstømmer bør Plantasjen kutte ut alle tropiske tresorter, sier Ranum.

Er man interessert i at norske bedrifter skal slutte å selge regnskogtømmer, er det bare en ting å gjøre her: Boikott av Plantasjen frem til de fjerner møbler laget med tre fra regnskogtømmer.

Min familie kommer iallefall ikke til å sette sine bein hos Plantasjen før de skjerper seg. Og de har dermed allerede tapt mange gode kunder bare i vår familie.

Interessant bloggpost på GCI Communiques blogg i dag, om Bedriftsøket.

Det er neppe noen overraskelse for dem som leser min blog at katalogbransjen kanskje ikke er den mest renhårige bransjen som finnes. Jeg har opplevd mye rart fra den fronten, og skrevet om det. Men historien om Bedriftsøket som Per hos GCI Communiques forteller er likevel sjokkerende og kvalmende. Den kvinnelige selgeren hos Bedriftsøket lyver åpenbart, og forsøker seg på en closing som ikke har noe hold i den samtalen som har foregått frem til da.

Det som er spesielt trist, er at denne salgsstrategien sikkert virker. Jeg håper det ikke er sånn at Bedriftsøket lærer sine selgere å selge på denne måten.

Plateselskapene har i lang tid oppført seg og kommunisert på en måte som gjør at det er klart og tydelig at de mener alle unge nettbrukere er pirater, uten vilje til å kjøpe produktet de konsumerer.

Selskapene har vist liten forståelse for at mange av de populære netttjenestene for musikk på nettet, faktisk er med på å promotere musikken. Gårsdagens radio og kassetter er i dag byttet ut med digitale tjenester for musikk. En av de mer populære er Last.FM, som har gitt musikkinteresserte en møteplass hvor de kan oppdage musikk som ligner den de allerede liker, eller nye sjangere som de ikke har hørt på før. Med dagens ensrettede radiostasjoner er slike tjenester neste den eneste arena unge har for å oppdage ny musikk. Last.FM er dessuten en møteplass hvor man møter andre som har interesser for musikk, og dermed også påvirkes at det andre har oppdaget.

Last.FM har ikke vært spesielt populær hos plateselskapene. Men nå kan de bevise at tjenesten faktisk promoterer kjøp av musikken som er tilgjengelig på Last.FM. Etter at Amazon.com inngikk samarbeid med Last.FM har Amazones omsetningen av nedlastbar musikk mer enn fordobblet seg.

Så spørs det om plateselskapene forstår hva dette faktisk betyr. Både plate- og filmindustrien har historisk sett hatt vanskeligheter med å forstå mulighetene med ny teknologi. For litt over 25 år siden ønsket blant annet filmbransjen å forby videospillere - fordi de mente videospillerne var en trussel mot filmindustrien.

Sitat:

I say to you that the VCR is to the American film producer and the American public as the Boston strangler is to the woman home alone.

Platebransjens største problem er at de i mindre og mindre grad er nødvendige for distribusjon av musikk. De andre tjenestene som plateselskapene tilbyr - som markedsføring og finanisiering - er de heller ikke alene om å kunne tilby.

Bransjen ser nok problemene i horisonten. Allerede er det flere større artister som har frigjort seg plateselskapene. Lansering av ny musikk viser også hvilke kanal artistene mener er best. R.E.M. og Radiohead lanserte blant annet sine nyeste album på nett først, for deretter å lansere platene via den "gamle kanalen".

Dette forklarer nok mye av reaksjonene fra plateselskapene, som sannsynligvis sliter med å omstille seg til den nye nett-hverdagen. For hvilken plass har de i verdikjeden i morgen? Bare et fordyrende mellomlegg? Eller en distribusjonskanal som ikke lengre kan ta 90% av den totale omsetningsverdien av musikken de distribuerer?

Jeg er iallefall glad jeg ikke driver et tradisjonelt plateselskap i 2008.

Twitter er det nye Facebook, har jeg blitt fortalt. Så da er det vel bare å bli med på leken. Jeg har lenge vegret meg mot å bli en Twitter. Spesielt fordi jeg allerede føler at jeg ikke strekker til som blogger eller Facebooker. Nå skal det sies at jeg ikke stresser mye over at jeg ikke får blogget eller holdt meg oppdatet på Facebook.

Likevel har det liksom vært en sperre i meg, spesielt i forhold til om jeg vil ha noen nytte av det.

Etter å ha vært på Twitter i noen timer nå, så ser jeg mulighetene. Men jeg lurer fortsatt på hvor mye jeg kommer til å bruke det, etter at nyhetens gløde har gått over. Jeg lurer også på hvor mye jeg kan twittre før folk får hetta. Og ikke minst: Hvor mye jeg selv vil tåle. De 20 som er på lista mi for øyeblikket ser ikke ut til å være hyper-twittrere, men jeg kan forestille meg at enkelte kanskje kan være litt slitsomme å ha med å gjøre. ;)

Er det noen som har tips om nyttige ting jeg kan gjøre med Twitter, og hva jeg bør og ikke bør oppdatere andre om via Twitter? :)

Stor takk til Martin, forresten. Som tipset meg om Mac widget'en Twigit

Alltid gøy å se hva som skjer på norske blogger den 1. april. Spesielt fordi jeg enten aldri får tid, eller har kreativitet, til å gjøre noe selv.

Her er noen norske bloggere og deres aprilsnarr:

• Kyrre synes det var godt at OOXML endelig skal bli ISO standard.
• Håkon selger nettpersonligheter på boks
• NRKbeta skriver om Lars Monsens nye 3D-spill

Er det noen andre gode aprilsspøker jeg har gått glipp av?

Foto: Fotoquid