Deling av kunnskap i næringslivet – et stort dilemma

Det er neppe noen hemmelighet at jeg er med å driver diverse foretak. Blant annet Trygg og Sikker som etterhvert har vokst seg sånn passelig stor. Stor nok til at vi har begynt å legge merke til at andre tar etter oss.
Ikke bare tar de etter oss, av og til stjeler de fra oss også. Det er mulig jeg en annen gang kommer til å skrive mer om et alarmselskap som kommer til å møte vår opphavsrettsadvokat i retten om ikke så alt for lenge. Men den saken er bare en del av dilemmaet jeg tenkte å ta for meg.
Dilemmaet er at jeg så veldig gjerne skulle ha skrevet en masse om det jeg etterhvert har lært om markedsføring på nettet. Jeg vet dette er kunnskap som andre også har bruk for, sammtidig har jeg etterhvert opplevd i det profesjonelle liv at å fortelle for mye om hva som virker og ikke virker fort koster mer enn det smaker. Selskaper vi har trodd vi sammarbeidet med har plutselig begynt å konkurrere med oss på områder de har fått vite om av oss, med metoder vi har fortalt dem om. (Ja, vi var nok i overkant naive når vi startet).
Så refleksen har etterhvert blitt å heller fortelle for lite enn for mye, eller iallefall å forsøke. Noe som igjen har gått utover blogging om diverse mer eller mindre geniale oppdagelser. Ærlig talt er de vel ikke direkte geniale, men mer ganske hverdagslige – men allikevel av en verdi for de som ønsker å f.eks. markedsføre seg på nett eller benytte seg av «geriljametoder» for markedsføring. (M.a.o få mest mulig igjen for reklamekronene). Og nei, det har ikke noe med søkemotoroptimalisering å gjøre ;)
Idealisten i meg forteller meg at jeg burde dele så mye som mulig av det jeg oppdager, og at det vil komme tilbake i form av at andre deler sin kunnskap. I utviklingssammenheng har det nemlig føltes som om det er det som har skjedd. I annen forretningsvirksomhet virker det heller som om «samarbeidspartnere» og konkurrenter bare fungerer som svamper for oppsamling av informasjon – og at det eneste man får ut av å dele med seg av informasjonen er at man svekker sitt eget selskap og kaster bort tiden man har brukt på å tilegne seg kunnskap. Eller kanskje jeg har gått fra å være naiv til å være svært skeptisk.
Så i bunn og grunn lurer jeg på hvordan jeg skal få idealisten og forretningsmannen Bergersen til å leve sammen. Noen som har et råd eller to å avse?