Digi.no følger opp feilstavelsesdomener og Google annonser

Digi følger opp saken om feilstavelsesdomener og Google. Vinklingen på saken går på problemet rundt registrering av feilstavelsesdomener.

Digi setter søkelyset på at Norid tillater dette, og at det koster ca. 3.500 kroner for å få en klage behandlet i domeneklagenemda. Det som ikke kommer frem, er at selskap som f.eks. DnB og Nordea har registrerte varemerker og at de som er frekke nok til å registrere likelydende domener kan risikere erstatningssøksmål.

Det kunne, om ikke annet enn av almenutdannelselshensyn, kanskje vært en tanke at en av disse store bedriftene tok et skikkelig oppgjør med noen av disse sleipe domeneregistrantene.

Digi.no: Fritt fram for domenehaier: Få klager på frekke domenenavn

Google Adwords og innholdsnettverk - hvordan Google sløser bort pengene dine

Hvis du er søkeordsannonsør hos Google i dag og benytter deres innholdsnettverk tror du kanskje at innholdnettstedene er relevante for det du driver med.

Det er dessverre ikke tilfelle. I verste tilfelle vises annonsene dine på rene annonsenettsteder som langt ifra er relevante for det du driver med, og pengene kastes bort på nettsteder som er laget med en eneste baktanke - å tjene penger for de som eier domenene og annonsenettverkene.

Når jeg først så disse nettstedene som tydelig kun er laget for å lure besøkende til å trykke på Adsense annonser trodde jeg det var noe som var satt sammen mot Googles viten og vilje, men det viser seg at Google er aktivt med på å gjøre det mulig å tjene gode penger på luft og fanteri.

Tjenesten som gjør dette svært enkelt heter "Google Adsense for domains" og er en del av Googles innholdsnettverk. Krysser du av for at du ønsker at annonsene dine i Adwords skal vises i Googles innholdsnettverk blir annonsene dine også vist i "Google Adsense for domains" nettverket og vist på sider som er laget med kun en målsetning - å skape flest mulig klikk og dermed mest mulig penger til de som driver dem.

En av de mest aktive aktørene for denne typen tjenester er Namedrive. Namedrive driver en tjeneste for parking og salg av domener. For å kunne vise et eksempel på hvordan disse nettstedene ser ut, brukte jeg 5 minutter på å sette opp noen tjenester for domener jeg allerede eier og ennå ikke har begynt å bruke.

Blogguiden.no gir deg et eksempel på hvordan slike nettsteder laget for visning av Google Adsense for domains kan se ut. Som du sikkert vil skjønne er det lett å la seg lure til å tro at dette er et nettsted som kan innholde relevant informasjon for det man er på jakt etter. I seg selv virker det kanskje uskyldig, men for de som ønsker å gå aktiv inn for å markedsføre disse nettstedene kan det fort bli mye penger i å lure besøkende inn på nettstedet.

Spesielt kan det virke som om de som har spesialisert seg på å kjøpe feilskrevne domener og "skyggedomener" gjør det godt. Det er flere kjente tilfeller av dette - bare se Asles artikkel om Tut og kjør for svindlere hos AdSense. Et av de mer grelle eksemplene er wwwnrk.no som sendes videre til en side med tittelen "NRK.no TV-nyhetene". Andre eksempler er www.pure-help.no og www.nett-katalogen.no (med flere) som er domener registrert av Bedriftsguiden og tydelig er laget for å avspore de som er på jakt etter nettsidene til Bedriftsguidens konkurrenter.

Som annonsør er det vanskelig å vite akkurat hvor godt eller dårlig slike nettsteder fungerer. Men det er rimelig å anta at den fremgangsmåten man benytter for å få brukeren til å klikke på annonsene gjør at de i mange tilfeller ikke er klar over hva de faktisk klikker på. Det betyr at konvertingsraten på disse klikkene sannsynligvis er lavere enn klikk i innholdsnettverket forøvrig - og veldig mye lavere enn for søkeordsannonsene.

Som annonsør vil jeg kunne ha mulighet til å utestenge slike "Google Adsense for domains" nettsteder, men det har jeg ikke mulighet til. Det eneste jeg kan gjøre er å skru av hele innholdsnettverket. Og det har jeg gjort. Frem til Google Adwords gjør det mulig for meg å utestenge eller lage spesialannonser for "Google Adsense for domains" kommer jeg ikke til å benytte innholdsnettverket i det hele tatt. Jeg har ikke vært fornøyd med kvalieten på trafikken fra innholdsnettverket tidligere, og med innsikten i hvordan "Google Adsense for domains" fungerer så tror jeg at jeg har fått svaret på hvorfor det fungerer så dårlig.

Hadde Google tatt seg bryet med å skille ut "Google Adsense for domains" hadde man faktisk hatt muliget til å kunne utarbeidet annonser med tanke på hvordan de vises i adsense for domains nettverket - det vil si at de ofte vises ute av sin egentlige kontekst og uten den innholdsmessige relevans man burde kunne forvente for annonser i Googles innholdsnettverk.

Frem til man får mulighet til å velge bort "Google Adsense for domains" når man lager annonser for innholdsnettverket bør du vurdere ekstra nøye om du skal bruke penger på annonsering i Googles innholdsnettverk. Min vurdering er at innholdsnettverket slik det fremstår i dag - og uten opprydning av useriøse domener og aktører - er helt og holdent uaktuelt for meg som annonsør.

10 ting du bør passe på før du kjøper oppføring i en nettkatalog

Jeg har i mange år nå forholdt meg til forskjellige nettkataloger i mitt arbeide - og jeg har også skrevet endel om dem i min blogg. Ta gjerne en titt under "nettkataloger" i bloggen.

Dette bør du passe på før du kjøper oppføring i en nettkatalog:

1. Pass på at nettkatalogen ikke finnes på Varslingslisten. Gjør den det, skal du holde deg langt unna. Varslingslisten er drevet av HSH, NHO, Bedriftsforbundet, NRS or NARF. Dette er m.a.o. en liste med tunge aktører bak seg som faktisk bruker litt ressurser for å avsløre svindlerne.
2. Sjekk gjerne at katalogen er på listen til Mediebedriftenes Landsforening: Trygg katalog. Katalogene som finnes på listen til Trygg Katalog skal følge de strenge rettningslinjene som er satt opp for å kunne være med på listen. Enkelte useriøse nettkataloger vil påstå at Trygg Katalog er eid av Eniro - det er IKKE tilfelle, selv om listen bærer preg av at Eniro er blant de seriøse aktørene.
3. Les igjennom kvalitetskravene som Trygg katalog har satt opp for at en nettkatalog skal kunne være en del av Trygg katalog. Oppfyller den katalogen du har tenkt å bruke penger på disse kravene? Hvis ikke, styr unna.
4. Har katalogen tatt seg råd til å være med i TNS-Gallup sin internett-undersøkelse? Det koster fra kr. 25.000 i året å være med i TNS-Gallup undersøkelsen, har ikke nettkatalogen som vil selge deg oppføring råd til å være med her så styr unna! Det holder heller ikke å vise til at Google.no ikke er med. Google tar betalt pr. annonseklikk, det gjør ikke nettkatalogene!
5. Gjør undersøkelser om katalogen og om hva andre har opplevd. Men vær oppmerksom på at mange kataloger skriver anonymt om konkurrenter, så ikke ta alt du leser for god fisk.
6. Les avtalen med nettkatalogen NØYE, ikke gå med på å måtte forholde deg til urimlige vilkår som f.eks. automatisk fornyelse hvis avtalen ikke er sagt opp 3 måneder før neste forfall. Seriøse kataloger sørger for å følge opp med deg og stiller ingen krav til automatisk fornyelse.
7. Katalogen bør levere enkel tilgang til statistikk for din oppføring. F.eks. hvor mange som har søkt på ord du har med i oppføringen din, hvor mange som har klikket på linken din etc.
8. Husk at synlighet i søkemotorene for nettkatalogen ikke nødvendigvis er det samme som synlighet for ditt firma. Ikke la deg lure til å tro at nettkatalogene gjør det kun for deg. De nettkatalogene som er synlige i søkemotorene er det gjerne for konkurrentene dine også. Det beste du kan gjøre i forhold til synlighet på nettet er å lese ressursnettsteder som Søkemotoroptimalisering.no som er et ikke-kommersielt nettsted med gode råd til hva du selv kan gjøre for å lage et nettsted som har gode sjanser til å bli synlig. De har også linker videre til mer informasjon om hvordan du uten å jukse kan gjøre nettstedet ditt mer synlig.
9. Vær ekstra skeptisk til nettkataloger du ikke lett kan finne ut hvem som driver. Å bruke mange tusen kroner på en oppføring i en nettkatalog som forsvinner i morgen er bare dumt. Bruk tjenester som f.eks. Proff.no for å sjekke regnskapstall for selskapet. Alle de seriøse katalogene i Norge i dag har norskregistrerte AS, og det er mulig å finne ut hvor lenge de har eksistert. Hvis katalogen påstår at et NUF (Norsk utenlandsk foretak) for et foretak i utlandet (f.eks. et LTD fra England) er like godt, ta en titt på hva Konkursrådet skriver om problemstillingen rundt NUFer.Deres råd og mitt: Vær SVÆRT forsiktig med handel med NUF-selskap
10. Følg opp og evaluer oppføringen hvis du først har bestemt deg for å kjøpe en oppføring i en seriøs nettkatalog. Se på hvor mange besøk du har fått til nettstedet ditt og hvor mye du har betalt for oppføringen. Sjekk også hvilke søkeord som fungerer og hvilke som ikke har fungert i oppføringen.

Hvis du har andre råd for hvordan man holder seg unna de useriøse og velger seg en seriøs nettkatalog så hører jeg gjerne fra deg!

Nettkatalogen skrev brev til arbeidsgiveren min

I slutten av forrige uke mottok sjefen min hos Trygg og Sikker et brev fra Nettkatalogens advokat med en reaksjon på min artikkel "Nettkatalogen bedriver useriøst telefonsalg".

Jeg har forsøkt å dele opp fremstillingen av det som skjedde, og min reaksjon. Så først...

Saken

I brevet skriver advokat Peter L. Brechan hos advokatfirmaet Haavind Vislie:

Nettkatalogen har selv kommentert en del innlegg i bloggen, men føler det som en belastning at tidligere innlegg og overskrifter kommer tydelig frem og nærmest blir stående uimotsagt når nå bloggen er avsluttet. Dette må sies å være i strid med hva hensikten med blogger er, løpende meningsutveksling. Etter avslutningen av bloggen er man over i de regler som "vær varsom plakaten" til Norsk Presseforbund setter opp som etisk norm, spesielt muligheten for den som en (Sic) gjenstand for innholdet til å kunne imøtegå sterke beskyldninger

I brevet kommer det også frem at advokat Peter L. Brechan mener at jeg har sluttet å mene det jeg tidligere har ment. Han skriver

Det ser heller ikke ut til at de fleste synspunktene deles av Bergersen da han som kjent på vegne av Trygg og Sikker AS har tegnet avtale om annonsering på www.nettkatalogen.no.

Brevet avsluttes med en kommentar om at de håper "bloggsiden" har blitt liggende ved en forglemmelse og at man nå kan få ryddet opp i dette.

Nettkatalogens advokat ser ellers ut til å ha litt problemer med å stadfeste om bloggen tilhører Trygg og Sikker eller undertegnede, men jeg antar de har falt ned på at det er en blogg av en ansatt hos Trygg og Sikker det dreier seg om. Overskriften i brevet er iallefall «Blogg drevet av ansatt».

Respons

Uten at jeg er advokat, virker fremgangsmåten på meg som på grensen til å være uetisk - men det fungerer sikkert i mange tilfeller.

Det kan også virke som om advokaten lever i den villfarelsen at "Vær varsom plakaten" gjelder for blogger. Isåfall er Generalsektretær Per Edgard Kokkvold hos Norsk Presseforbund sterkt uenig.

Når det er sagt. Nettkatalogen vil selvsagt få lov til å gi et tilsvar til det jeg har skrevet. Jeg har riktignok ikke skrevet til dem og bedt om et tilsvar. Det kommer blant annet av at bloggen min ikke er en journalistisk publikasjon, men en blogg hvor jeg deler litt av mine kunnskaper og frustrasjoner med andre. Og det kommer ikke til å endre seg, selv med advokatbrev sendt til arbeidsgiveren min.

Og for at det skal være krystallklart: Trygg og Sikker er arbeidsgiveren min. Weblog.bergersen.net er min PRIVATE blogg. OG, bloggen er ikke stengt - selv om kommentarer til bloggpostingene dessverre må stenges etter ca. 1 måned for å unngå å bli spammet ihjel.

VG Quicklinks - god og billig markedsføring?

Tydelig inspirert av Googles AdWords, Yahoos search marketing og Microsoft adCenter har VG opprettet sine egne tekstannonser.

Alle skryter av hvor godt Google AdWords fungerer, så VGs Quicklinks må vel også være en god investering, sier du kanskje. Det er jo annonsering på norges største nettsted for nyheter.

Problemet er at mens Google bruker et auksjonssystem hvor du kan by på søkeord og hvor mye du er villig til å betale pr. klikk i deres søkemotorer og innholdsnettverk - bruker VG et helt annet, og mye mindre lukerativt system, iallefall for annonsørene.

På VGs side om Quicklinks kan du blant annet lese:

• Med lanseringen av VG QuickLinks åpnes det nå opp et nytt, kostnadseffektivt annonseformat, for mindre kampanjer og spiss markedsføring.
• VG QuickLinks har potensial til å være ledende på kost pr. visning, antall klikk og salgsutløsende effekt, pr. krone investert.

Du blir kanskje ikke overrasket om jeg sier at påstandene ikke nødvendigvis er helt korrekte. Selv om det er vanskelig å påstå at de farer med løgn - for VG sier jo «VG QuickLinks har potensial til å være ledende på kost pr. visning, antall klikk og salgsutløsende effekt, pr. krone investert.» - med trykk på potensial - for sannsynligheten er stor for at VGs Quicklinks ikke blir billigere pr. klikk og salgsutløsende effekt enn f.eks. Google, Yahoo og MSN.

Hvorfor? Vel, ifølge selgeren som kontaktet meg ang. Quicklinks koster en ukes visning av en tekstannonse på VGs Quicklinks kr. 10.000,-. For disse pengene får man (som selgeren var svært ivrig til å påpeke) i nærheten av 600.000 visninger (vi runder av oppover, for å være litt snille). Det gir en pris pr. visning på 0,016 øre. Pris pr. visning er med andre ord lav. For en bannerannose må man typisk betale endel mer enn dette - og produksjon av banneren er også en ekstra kostnad man må regne med.

Men visningen av Quicklinks sees neppe av mange - plasseringen er dårlig og annonsene blir ikke plassert der de ville ha mest relevans i forhold til innholdet på siden.

I tillegg er klikkprosenten utrolig lav. Selgeren jeg snakket med var ærlig nok til å estimere antall klikk pr. annonse i løpet av en uke til 1400. Og da blir det plutselig enklere å sammenligne Quicklinks med betalt pr. klikk tjenester som Google. Quicklinks gir m.a.o. en kontaktpris på kr. 7.14 pr. klikk estimert - ettersom klikk-raten er avhengig av at de som faktisk ser annonsen blir interessert.

Det er bare svært konkurranseutsatte ord som koster over 7 kroner på Google. Hvilket vil si at hvis du er i en bransje som er svært konkurranseutsatt - kan Quicklinks være en god annonseplass for deg. Det ser man da også på annonsene. Det er mange annonser for lån, reise og mobilabonnement på Quicklinks.

Personlig ville jeg ikke anbefale konkurranseutsatte aktører å bruke Quicklinks heller - fordi klikkene du får er av svært dårlig kvalitet. De som klikker på Quicklinks vil i all hovedsak ikke være på jakt etter det du har å selge, men heller litt nysgjerrige - og mindre sannsynlige til å bli konvertert til kunder enn besøkende som er på aktiv søk etter et produkt (som de vil være hvis de kommer fra annonser på søkenettverkene til Google, MSN og Yahoo).

på høyresiden i sportseksjonen av VG kan du se ett eksempel på VGs Quicklinks

Mer om nettkataloger og statistikk

Jeg må si at det er med en viss tilfredstillelse jeg ser at flere kataloger etterhvert har tatt skrittet til å bli med i TNS-Gallup undersøkelsen. Nettkatalogen og Internettkatalogen har innsett at det er viktig å kunne vise til sammenlignbar statistikk og har vært med en stund nå.

Men det er fortsatt mange aktører igjen som argumenterer med at pengene man må bruke hos TNS-Gallup er bedre brukt på markedsføring av katalogen. Kommer du ut for en telefonselger med slike argumenter så husk at å drive en nettkatalog er en relativt kostnadseffektiv gesjeft - du har så nær som ingen kostnad for produktet ditt - og du trenger bare betale provisjon til selgerene dine. Trekker man så fra litt for markedsføring må man være en SVÆRT liten aktør for ikke å kunne påkoste ca. 25.000 kroner pr. år for å være med i TNS-Gallup. Tror du at pengene dine vil være særlig godt brukt hos de minste nettkatalogene? Isåfall har jeg en bro i Sahara til salgs..

Tenkte jeg skulle vise TNS-Gallups siste liste - her er de katalogene som for øyeblikket er med i TNS-Gallup undersøkelsen. Oppdaterte lister finner du på TNS Gallup topplisten

Nettkataloger - trafikk, kilde: TNS Gallup - uke 34:

Noen kommentarer:
Gule sider: Har vistnok en 70/30 fordeling mellom søk i hvite sider (privat) og gule sider (bedrift) - i følge en selger hos Eniro (som eier Gule sider)
Kvasir: ca. 50% er fritekstsøk i følge Kvasir.

Tallene er basert på TNS Gallups definisjon av unike brukere.: Unike besøkende: Antall unike besøkende på nettstedet. Unike besøkende måles ved antall cookies som svarer til antall personer der hver person bruker en datamaskin, browser eller unik adgangsprofil til browser eller nettverk og ikke sletter cookiene i rapporteringsperioden. TNS Metrix korrigerer for besøkende som har slått av cookie.

Det kan også nevnes at Startsiden har gratisoppføringer for bedrifter og har mer besøk enn Gule sider (i uke 34 hadde Startsiden.no i overkant av 1.5 millioner unike besøk).

PS: Jeg har ingen tilknytninger til noen nettkatalog - annet enn som kunde. Mine meninger er basert på mine opplevelser og mine tanker som kjøper av oppføringer på nettkataloger og kjøper av markedsføring generelt på nett.

Bedriftsguiden

Ser ut som om det ligger ann til at jeg kommer til å skrive litt om forskjellige nettkataloger i min blogg fremover. Det er ingen ny foreteelse - men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg tror og mener om forskjellige nettkataloger og komme med mine egne betrakninger om det er verdt å bruke penger på dem. Dette vil foregå i kategorien "nettkataloger".

[Oppdatering 4. februar 2007: Bedriftsguiden sender advokatbrev og truer med erstatningssøksmål hvis jeg ikke fjerner denne artikkelen om dem]

Først ut er Bedriftsguiden som vel kan sies å være en slags utløsende faktor for at jeg fikk lyst til å begynne å skrive om alle de rare katalogene i "hakkebakkeskogen". Det jeg snublet over fikk meg til å ville dele oppdagelsene med andre og minnet meg på at det kan være greit å lage en slik enkel oppstlling på flere andre nettkataloger. Spesielt de som ikke er seriøse nok til å ville være med i TNS-Gallup sin uhildede undersøkelse. (Les mer om dette i mitt innlegg om nettkataloger og besøksstatistikk)

Informasjonen jeg har funnet frem til er offentlig tilgjengelig og relativt enkel å få tak i - men min erfaring er at det er skjelden folk gjør noe særlig bakgrunnsarbeide for å finne ut noe om disse nettkatalogene før de sier ja til en oppføring. Og salgsprosessen er gjerne sånn at selgerene vil ha svar der og da.

Bedriftsguiden

De eier følgende norske domener: bedriftsguiden.no hustler.no bedriftsbasen.no nett-katalogen.no

Bedriftsguiden.no hevder selv å ha fire ganger så mye besøk som Rosaindex. (Pressemelding) - Noe som skulle gi dem 60.000 unike besøkende pr. uke. (med utgangspunkt i tallene til Rosaindex.no fra siste TNS-Gallup undersøkelse). Når det er sagt er de ikke med i TNS-Gallup sin undersøkelse og baserer seg kun på egen serverstatistikk. Påstanden i pressemeldingen om at "trafikkmålinger sier at nettsiden er så populær at den danker ut de fleste av de andre søke-tjenestene" virker spesielt lite troverdig tatt i betrakning at Bedriftsguiden.no bare snakker om den nettkatalogen i TNS-Gallups undersøkelse som har minst trafikk. (Mange kataloger er ikke med i TNS-Gallup undersøkelsen).

Hvis man graver litt dypere finner man et par interessante ting om Bedriftsguiden.no.

Bedriftsguiden LTD har Gunnar Andreassen i Bodø som daglig leder / adm. dir.

Kataloglisten.no som fremstår som en uavhengig oversikt over norske nettteder er drevet av samme Gunnar Andreassen - men med et annet foretaksnummer i Brønnøysundregistrene: 989333879. Dette foretaket eier følgende norske domener: gratisavisen.no pure-help.no gratisavisa.no kataloglisten.no

Det spørs om ikke konkurrentene Nettkatalogen og Purehelp har noe å si på hvilke domener Mr. Andreassen har sikret seg.

Bør du annonsere hos Bedriftsguiden?

Nei, basert på det jeg har avdekket om "selskapet" (det fremstår som et enkeltmannsforetak basert på mine undersøkelser) vil jeg ikke anbefale å bruke penger på å annonser hos Bedriftsguiden.no. At selskapet i tillegg velger å lage sine egne guider (kataloglisten.no) og bruker referanser til denne for å bygge egen kredibilitet virker så lite seriøst at anbefalingen blir: Styr unna

OBS: Kataloglisten (dvs. kataloglisten.no) som Bedriftsguiden.no driver er en slags kopi av kataloglisten som webtips.no driver. Denne listen over kataloger virker mye mer uavhengig enn Bedriftsguiden.no's kataloglisten.no.

Relaterte saker

Dinpris - useriøst telefonsalg

Dinpris har vært i søkelyset på min blogg tidligere. Blant annet i forbindelse med at en ansatt hos Dinpris utgav seg for å være kunde

Denne uken fikk jeg oppleve litt mer av salgsteknikkene fra Dinpris og hvor lite de er villige til å dele med mulige kunder av informasjon om produktet deres.

Her er noen punkter fra samtalen min med selgeren hos DinPris:

• Jeg ble fortalt at produktsøk hos DinPris.no gjøres både i produkttittel og beskrivelsesfeltet. Når jeg så sjekket det selv viste det seg at søket bare gjøres i produkttittel. Noe som nok gjør produktet mindre interessant for mange aktører.
• Jeg kunne aboslutt ikke få svar på antall søk for noen relevante søkeord/produkter. Slik jeg forstod det på selgeren var dette statistikk de ikke "gidder" å gi fra seg, fordi tjenesten har så mange brukere
• På spørsmål om hvor mange besøkende de har, fikk jeg heller ikke noe skikkelig svar.
• De har ingen planer om å bli med i TNS-Gallup undersøkelsen for å få et uhildet besøkstall - fordi de jo er på så mange forskjellige nettsteder. Min tilbakemelding om at alle deres samarbeidspartnere har et subdomene til DinPris.no og derfor burde kunne vises som totalbesøk på DinPris.no fikk ingen forståelse

Jeg fikk inntrykk av at å våge å spørre om hvor mange som søker etter produktene som var interessante i denne sammenhengen var å være brysom. Argumentasjonen gikk på at det var så billig for oss å være med, og at de jo er så store - samtidig som om det ikke var noen vilje til å fortelle noe om søksstatistikk eller besøk på de sidene som var relevante i denne sammenhengen.

DinPris.no tar seg en engangssum for oppføringen. Kr. 3000,- ville selgeren ha for å legge oss inn i katalogen deres. Han oppga at deres kostnad på å legge inn produktene i deres database (ved hjelp av en datafil som vi skulle levere) var kr. 20.000,-. I tillegg ville DinPris.no først ha 5% av totalsalg (inkl. frakt), selgeren påstod at hele 25% ikke ble målt da brukerene veldig ofte hadde "sperret for cookies" (sannsynligvis snakker vi her om tracking med javascript - og det er nok det som gjør at all tracking ikke går igjennom). Uten å jobbe veldig for det fikk jeg tilbud om å betale "bare" 4% av totalsalget via DinPris. - Jeg vet med sikkerhet at andre aktører har fått til avtaler med 3% returprovisjon.

Så lenge DinPris.no fortsetter å bevise at de er så lite profesjonelle som aktør og ikke får på plass selgere som faktisk kan produktet - blir iallefall ikke noen av de jeg jobber for kunde hos DinPris.no. Jeg hadde før samtalen denne uken faktisk den naive forhåpningen om at salget til Eniro hadde gjort at hele selskapet hadde blitt en anelse mer profesjonelle - men så langt virker det ikke slik.

Å skrive for nettet

Hvis du har snakket med meg om brukervennlighet vet du at jeg synes Jakob Nielsen er en overhypet gammel Xerox-forsker som bare gjennbruker forskning fra 70-tallet og som har overført sin forskning fra den tid over på dagens nettsider - med varierende resultat.

Jeg må kanskje revurdere min oppfatning. Iallefall hvis det er han som har publisert informasjonen på nettsidene "Writing for the web". Dette er artikler som det kan være grei å lese igjennom hvis du skriver for nett og ønsker å gjøre det lettest mulig for andre å få med seg det viktigste i det du skriver. Noe som er spesielt viktig hvis du faktisk selger varer eller tjenester på nett.

UseIt: Writing for the Web

Dette er neppe forskning som mange designere vil sette pris på. Personlig har jeg også litt problemer med enkelte av resulatene av denne forskningen. F.eks. uthevning av tekst på denne måten. - noe man ser oftere og oftere - spesielt blant de mer agressive nettmarkedsførerne.

Det er selvsagt andre måter å fremheve tekst på også - som Jacob skriver på sine sider om å skrive for nettet. F.eks. bold - eller ved bruk av linker, etc.

Det er kanskje heller ingen overraskelse at selgende tekst tester dårligere enn informativ tekst. Dette er noe man ser i alle tester av tekst på nett. Informativ tekst vinner alltid over selgende "hyperbole" tekst.

[Via Mediefunderinger - hvor Andreas Andersen skriver om at norske nettaviser lager elendige overskrifter.]

Får du det du betaler for hos nettkatalogene?

Tenkte jeg skulle skrive litt om nettkataloger. Inspirert av Kapitals artikkel om søkemotorer og kataloger på nettet. Hvis du vil se oversikten over hvem som gir mest trafikk videre til sine kunder - kan du se nederst i denne artikkelen.

Nettkataloger - verdt pengene?

Hvis du ikke er i den unike situasjon at du har et ubegrenset beløp å ta av - spiller ROI en stor rolle for hvordan du bruker pengene dine på å markedsføre produktene eller tjenestene dine. Generelt sett er det gjerne sånn at jo mindre du er, jo viktigere er det at du får igjen mye per krone du bruker i markedsføring.

Du skal ikke ha holdt på lenge før du har fått minst 10 telefoner fra nettkataloger som vil selge deg en oppføring. Og det er ikke grenser for hvor mange nye kunder du kommer til å få - iallefall ikke før du har betalt for oppføringen. Mange av disse selger luft - det vil si at du sannsynligvis blir blant den svært eksklusive sirkel som ser på din oppføring for det året du har kjøpt

Noen av disse katalogene selger på at de har avtaler med Google og at du vil bli synlig i alle de store søkemotorene. Dette er en sannhet med svært mange modifikasjoner. For det første har Google ingen slike avtaler, alle deres kunder stiller likt - og garantert synlighet i søkeresultatene (ekskludert betalte annonser som du kan se på siden av Google) er det ingen som kan selge deg. Enkelte av katalogene har suksess med å bli synlige for søkeord som kan være relevante for din bedrift - men hva skjer den dagen du ikke lengre er villig til å betale for oppføring hos en av disse katalogene? Da er det konkurrentene dine som får nytte av synligheten...

Hvor store er de?

Men hvor store er de egentlig?

De største katalogene og søkemotorene - basert på trafikk

Noen forklaringer