Jeg har hoderystende vært tilskuer til diskusjonen om prising, moms og sikring av norske ebøker. At norske forlag i 2010 fortsatt ikke har somlet seg til å gi ut norske ebøker er en skam, og diskusjonene rundt distribusjon og prising viser bare at de ikke har lært av andres feil, ei heller av hvordan markedene fungerer andre steder.
Eirik Newth har skrevet endel om norske ebøker: Norske bøker i Kindle store, Hva koster det å lage ebøker i Norge? og Blir kannibalisering et problem med ebøker. Martin Bekkelund har sagt sitt: Norske e-bøker, og Espen Andersen skriver om saken i en kronikk i Dagbladet: Det forlagte forleggeriet.
Samlet tegner det jeg har lest et relativt dystert bilde av hvordan forlagsbransjen ser på ebøker i Norge. Man ser ut til å mene at man skal kunne selge ebøker til en tilnærmet lik pris som hardcover utgaver, og man ser også ut til å mene at man skal velge sitt eget system og DRM løsning.
DRM eller Digital rights management er et stort problem i seg selv. Historisk har DRM systemer vist seg å være dårlig beskyttelse mot de virkelige piratene, og samtidig vært svært lite brukervennlige for kundene. Man velger m.a.o. å prise produktet sitt høyt, og å gjøre det vanskeligst mulig for kundene å bruke produktet.
I det hele lover det ikke godt for norske bøker, og at norske ebøker er utilgjengelige nå som lesebrett og tablets inntar markedet, kommer bare til å forsterke konkurransen fra utenlandske selskap med bedre og enklere formater. Forlagsbransjen i Norge er med andre ord i gang med å grave sin egen elektroniske grav.