Det som i realiteten skjer er at de rettigheter vi tidligere har hatt som forbrukere (og eiere av de fremstilte eksemplarer av opphavsverkene) forsvinner, i og med at det settes klare begrensninger for hva vi faktisk kan gjøre med det vi kjøper.
Forslag til ny lov spesifiserer til og med at vi ikke kan bryte kopisperrer på kopibeskyttede «CD-plater» for å spille dem på eget utstyr. Dette vil i praksis si at hvis du ønsker å spille en «CD-plate» som er kopibeskyttet i bilens CD/MP3-spiller så vil du bli nødt til å bryte loven for å få sangene over fra den kopibeskyttede «CD-platen» til et medium som gjør at du kan få avspilt platen i bilen.
Loven ligner på mange måter de lovene som har sneket seg frem i USA – igjennom kraftig lobbyvirksomhet – ikke fra opphavsmennene (og kvinnene) men fra distributørene (musikkselskapene med mere). Lawrence Lessig har skrevet side opp og ned om emnet, og det blir svært relevant å lese hans betrakninger i og med dagens forslag til lov her i Norge.
Det er også flere norske betraktninger om det som nå skjer i Norge:
Elektronisk Forpost Norge har i dag publisert sin pressemelding om saken:
Omfattende rettighetstyveri fra landets borgere
Lovbeskyttelse av tekniske hindringer. Det nye forslaget til
Åndsverklov gjør at produsentene står helt fritt til å frata
forbrukerne alle de rettighetene som forbrukere har i den
nåværende loven. Ganske enkelt ved å innføre tekniske sperrer
(DRM), som får særbeskyttelse i loven, kan produsentene med loven
i hånd fritt selv velge hva de vil tillate.
Dette betyr at alle tidligere rettigheter til å kopiere, spille
av, sitere, eller på andre måter bruke eksemplaret som man ønsker,
står i fare pga. lovbeskyttede tekniske hindringer. Med hensyn
til rettigheter vil den nye Åndsverkloven stille seg selv tilside,
og vil ødelegge den nåværende lovens balanse mellom rettigheter
for produsent og forbruker.
Gisle Hannemyr skriver om forslaget til ny åndsverkslov:
Endret åndsverklov – Et brudd med norsk opphavsrettstradisjon
Vår nåværende «Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.» er en lov som elegant balanserer forholdet mellom motstridende interesser – opphavsmannens og allmennhetens – på en måte som gagner begge parter. På den ene siden inneholder den nåværende loven bestemmelser som stimulerer til og belønner skapende innsats. Ved å slå fast opphavsmannens enerett og tilhørende økonomiske og ideelle interesser sikrer den at opphavsmannen får betalt for sin innsats, og at dette inntektsgrunnlaget ikke uten videre kan eroderes gjennom ulovlig kopiering og regelrett piratvirksomhet. At loven i sin nåværende form fungerer godt også for film- og musikkbransjen er det ingen tvil om. Det er for eksempel ingen mangel på vilje eller evne til å finansiere nye produksjoner av verken musikk eller film, overskuddene i bransjen er solide, ikke minst salget av DVDer når nye høyder.
Samtidig sørger vår nåværende åndsverklov for at tilgangen til åndsverk er enkel, sikker, varig, og har bredest mulig nedslagsfelt i befolkningen. Det finnes flere paragrafen i Åndsverkloven for å sikre slike fellesskaps- og forbrukerinteresser, men en av de mest sentrale er adgangen til privat kopiering. Den gir oss for eksempel rett til å ta sikkerhetskopier av forgjengelige eksemplarer, kopiere relevante utdrag fra verk som ikke lenger tilgjengelig i handelen, og ikke minst å kopiere lovlig ervervede verk over på andre formater dersom dette er nødvendig for å ha glede av verket på normal måte.
Håkon Styri har også noen gode tanker rundt de problemer som oppstår ved den foreslåtte lovteksten:
Relevant avspillingsutstyr?
[…]
Et godt råd til dem som lager lover er at de bør i størst mulig grad være teknologiuavhengige. I motsatt fall risikerer man lover som stadig må endres på grunn teknologien i tillegg til den betydelige ulempe det vil være at jurister i mindre grad har forutsetninger til å forstå forarbeid og lovtekster som er tuftet på teknisk terminologi.
[…]
En vanlig årsak til at det oppstår problemer med avspilling av kompaktplater med kopibeskyttelse på CD-spiller i bil er nettopp det forhold at spilleren også kan brukes til kompaktplater med lyd på MP3-format. Det er med andre ord en MP3-spiller. Jeg tviler på at Kultur- og kirkedepartementet har tenkt å legge seg opp i hva slags CD-spillere vi bruker i biler.
Det virker heller ikke sannsynlig at departementet skal detaljstyre hvordan kopibeskyttelse bør brytes rent teknisk. Andre hensyn taler for å bruke kompaktplater med MP3-format i bilens CD-spiller. Den viktigste er antagelig at du får plass til mer lyd på en enkelt kompaktplate og det er mindre behov for å skifte plater i løpet av kjøreturen. Med andre ord betyr dette litt bedre trafikksikkerhet.
Andre norske bloggere skriver selvfølgelig også om emnet:
Lasse Dahl: Om kopibeskyttelse og Nytale
Jorunn Danielsen Newth: Odelstingsproposisjonsblogging
Sosialistisk Rød ungdom har forøvrig satt igang en underskriftskampanje. Det som er synd er at de ikke treffer ballen, men isteden spilleren når de tupper ståltuppene sine i leggen på Valgjerd i forbindelse med lovforslaget.
Sett’em i buret!
Sett dem i fengsel. Lag nye lover hvis det ikke er mulig!