Plateselskapene har i lang tid oppført seg og kommunisert på en måte som gjør at det er klart og tydelig at de mener alle unge nettbrukere er pirater, uten vilje til å kjøpe produktet de konsumerer.
Selskapene har vist liten forståelse for at mange av de populære netttjenestene for musikk på nettet, faktisk er med på å promotere musikken. Gårsdagens radio og kassetter er i dag byttet ut med digitale tjenester for musikk. En av de mer populære er Last.FM, som har gitt musikkinteresserte en møteplass hvor de kan oppdage musikk som ligner den de allerede liker, eller nye sjangere som de ikke har hørt på før. Med dagens ensrettede radiostasjoner er slike tjenester neste den eneste arena unge har for å oppdage ny musikk. Last.FM er dessuten en møteplass hvor man møter andre som har interesser for musikk, og dermed også påvirkes at det andre har oppdaget.
Last.FM har ikke vært spesielt populær hos plateselskapene. Men nå kan de bevise at tjenesten faktisk promoterer kjøp av musikken som er tilgjengelig på Last.FM. Etter at Amazon.com inngikk samarbeid med Last.FM har Amazones omsetningen av nedlastbar musikk mer enn fordobblet seg.
Så spørs det om plateselskapene forstår hva dette faktisk betyr. Både plate- og filmindustrien har historisk sett hatt vanskeligheter med å forstå mulighetene med ny teknologi. For litt over 25 år siden ønsket blant annet filmbransjen å forby videospillere – fordi de mente videospillerne var en trussel mot filmindustrien.
Sitat:
I say to you that the VCR is to the American film producer and the American public as the Boston strangler is to the woman home alone.
Platebransjens største problem er at de i mindre og mindre grad er nødvendige for distribusjon av musikk. De andre tjenestene som plateselskapene tilbyr – som markedsføring og finanisiering – er de heller ikke alene om å kunne tilby.
Bransjen ser nok problemene i horisonten. Allerede er det flere større artister som har frigjort seg plateselskapene. Lansering av ny musikk viser også hvilke kanal artistene mener er best. R.E.M. og Radiohead lanserte blant annet sine nyeste album på nett først, for deretter å lansere platene via den «gamle kanalen».
Dette forklarer nok mye av reaksjonene fra plateselskapene, som sannsynligvis sliter med å omstille seg til den nye nett-hverdagen. For hvilken plass har de i verdikjeden i morgen? Bare et fordyrende mellomlegg? Eller en distribusjonskanal som ikke lengre kan ta 90% av den totale omsetningsverdien av musikken de distribuerer?
Jeg er iallefall glad jeg ikke driver et tradisjonelt plateselskap i 2008.
Musikalske perler og kuriositeter
NYLEG SKREIV eg ein kort post om Last.fm, men den handla eigentleg berre om statistikk og grafikk. Det som verkeleg er interessant er jo korleis ein kan finne ny musikk der.
«Last.fm is a UK-based internet radio and music community website (…) U…
Jeg venter fortsatt på den dagen da FLAC blir de-facto-formatet som selges verden over. Inntil da kjøper jeg fortsatt DRM-frie plater i platebutikker.
Men, ja, jeg er Last.FM-bruker og fornøyd med det. Det har til og med ført til at jeg har kjøpt nye CD-er jeg ellers aldri ville kjøpt.
Platebransjen og kanskje spesielt EMI har endelig begynt å skjønne tegninga. Det er fortsatt ganske langt igjen til det er de som gir oss de beste online-tjenestene, men første skritt i alle problemfylte forhold er jo å innrømme at det faktisk er et problem, noe f.eks. EMI veldig forsiktig har ymtet frempå at det er og at de kanskje burde gjøre noe med det.
Filmbransjen derimot har vel aldri vært hardere, krassere eller mer angripende i sine metoder enn den er nå og verre tror jeg det skal fortsette å bli i minst fem, kanskje ti, år til før de også endelig våkner. Det eneste jeg håper er at innen de som enda ikke har våknet får øynene opp for det som har helt opplagt har foregått siden MP3 ble funnet opp for godt over 10 år siden, er at det da er for seint.
At mindre og mer forburkervennlige aktører har tatt over og at den nåværende film- og platebransjen rett og slett bare dør ut. For den slags avskum mener jeg fremtiden godt kan være foruten.