Jeg har lyst til å dele dette innlegget fra 12 år tilbake, hentet fra no.alt.frustrasjoner og skrevet av undertegnede. Fant den tilfeldigvis mens jeg jobbet med å fikse linker fra det gamle bloggsystemet til det nye.
Bakgrunnen er en diskusjon om forsovelser og vekkerklokker.
From: jdb.n…@bergersen.net (Jarle Dahl Bergersen)
Newsgroups: no.alt.frustrasjoner
Subject: Re: forsovelser
Date: 24 Nov 1998 21:31:02 GMT
On Tue, 24 Nov 1998 21:17:05 +0100,
Andre Tomt skrev:
>vekkeklokker er for pinglete, datamskiner derimot.. de kan settes
>opp til å lage ett h******’s rabalder. De kan også spille den
>musikken, eller den værste stemmen, som du garantert våkner av. Og
>de kan spille det/dem til du skriver inn en Lang og Vanskelig[tm]
>kode du aldri kommer til å klare i søvne (powerbryteren derimot,
>den blir ett problem.. hmm *mekke litt*)
Jeg ser for seg den morgenen hvor en trøtt Andre hører den verste lyden han vet om og ikke husker «koden».
Rykninger og svette kan sees tydelig i ansiktet hans mens han bare kan konstatere at han endelig har fått laget seg den ultimate vekkerklokken.
Feilen ved versjon 1 ble fort rettet, en powerknapp på maskinen som gjorde det altfor enkelt å slå av maskinen de morgenene, når han tenker tilbake var det vist de fleste, hvor han kanskje hadde fått seg noen minutter med søvn etter en lang natt med kabelmodemmekking og hacking på maskinen.
Maskinen som han etterhvert har fått mange gode tilbud på fra riksantikviaren, hvorfor skulle han selge den? Den fungerer like godt nå som den dagen den var ny.
Så ser han tilbake på maskinen, den infernalske støyen har vekket store deler av byen nå, og i det fjerne, såvidt over støyen fra maskinen, kan han høre naboene som banker infernalsk i gulvet og taket hans. Han tenker tilbake på versjon nr. 2. Det viste seg fort at å trekke ut stikkontakten også var altfor enkelt.
Særlig etter at han modifiserte støyen til å bli så høy at han hadde en følelse av at han ble flyttet ut av sengen av støytrykket. Rushet av å bli vekket på den måten var det største han hadde opplevd, men han var aldri sen til å skru av støyen som kunne høres over mesteparten av byen.
Litt rart egentlig, at han ikke hadde fått flere klager.
Støyen får ham til å konsenterer seg om maskinen igjen, den holder fortsatt på med sin infernalske støy. Noen har tatt strømmen til leiligheten nå, men støyen fortsetter.
Andre tenker på versjon 3. Det virket som en god idé å installere den største UPS’en han kunne finne for å sørge for at maskinen også virket hvis det var strømbrudd.
Han ser på maskinen igjen, maktesløs. Setter seg ved tastaturet for å trykke inn kombinasjonen igjen, uten at det har noen effekt på støyen.
Kanskje jeg skulle hive maskinen ut av vinduet tenker Andre, før han i det neste sekund lurer på hva støyen har gjort med hjernen hans, han husker at versjon 4 ble boltet fast for at han ikke skulle fristes til å kaste sin dyrbare maskin ut av vinduet de morgenen når det var ekstra vanskelig å komme seg opp.
Andre titter ut over byen, klokken på maskinen viser ham at det er søndag morgen klokken 5. I en streiftanke igjennom den etterhvert overdøvende infernalske støyen tenker Andre at så mange mennesker har nok aldri vært våkne, noensinne, på denne tiden av døgnet.