Jeg skal med en gang innrømme at jeg ikke har vært noe stort fan av Telenor på mange mange år. Ikke siden jeg hadde direktenummeret til linjeavdelingen og kontakt med en person som viste nøyaktig hvilke tråder som det skulle trekkes i har jeg opplevd noe som nærmer seg service fra det gamle monopolet.
Men dette tar kaka, hvis det stemmer.
I Dagbladet i dag kan man lese at Telenor gjerne selger bredbånd til senile og psykisk utviklingshemmede. Informasjonssjef Knut Sollid i Telenor kan ikke forstå hvorfor slike salg skulle være Telenor sitt ansvar. Hvis vi ser bort fra at det åpenbart ikke er en gyldig kontrakt hvis man selger slike tjenester til umyndige, så står vi igjen med at slike salg er moralsk forkastelige. Telenor burde rett og slett sørge for bedre etikk på salgssiden.
I denne saken kommer det i tillegg frem av artikkelen i Dagbladet at Telenor faktisk aldri har levert den varen de har solgt. Dvs. at det aldri har blitt installert ADSL hos ham, men at de samtidig har krevd totalt kr. 10.000 for tjenesten.
Solgte bredbånd til utviklingshemmet
Informasjonssjef Knut Sollid i Telenor sier til avisa at de ikke kan garantere at Ståle får tilbake pengene.
– Telenor har ingen forutsetning for å vite om en person er psykisk utviklingshemmet.
Finnmark Dagblad spør om det er mulig at Telenor har solgt ADSL til mange senile og svakerestilte.
– Svaret på det spørsmålet er ja. Er det virkelig Telenors ansvar å vite dette? Ansvaret må være på enten kommunens eller de foresattes side, svarer Sollid.
Tja, ettersom varen/tjenesten ikke er levert så har nok informasjonssjefen i Telenor uttalt seg usedvanlig dumt. I tillegg kan det hende at Forbrukerombudet har et og annet å utsette på selve telefonsalget.